Det er kilometervis med avløpsrør i Oslo, Asker og Bærum. Hvordan avløpsnettet fungerer er ikke godt å vite – det viktigste er jo at det fungerer. Det man bør vite, som gjør at det fungerer, er at fett og matrester holdes unna avløpsnettet.

Hvor kommer fettet fra?

• steking av mat i stekepanne og langpanne
• frityrgryter, fonduegryter
• matoljerester fra mat som oppbevares i olje (fetaost, oliven og lignende.)
• matrester som skylles ned i toalettet
• ribbefett

Hvilke problemer skaper fettet for avløpsnettet?

Fettet stivner og setter seg fast i rørene. Dette fører til at ledningene tetter seg, og i verste fall fører det til kloakkstopp. Det innebærer store kostnader for huseier/borettslag og kommunen. Kloakkstopp kan også føre til kjelleroversvømmelser og at kloakk renner ut i nærmeste elv eller bekk og forurenser vannet.

Hva skal du gjøre med matfett?

Avkjøl fettet etter matlaging slik at det stivner. Skrap av fettet og tørk med husholdningspapir, og putt fett og papir i matavfallet.

Større mengder flytende matolje skal helles på tett emballasje og leveres til gjenbruks- eller minigjenbruksstasjoner i Oslo, Isi avfallsanlegg i Bærum eller Yggeset avfallspark i Asker. NB! Det er viktig at oljen er godt emballert, slik at det ikke er fare for at emballasjen blir ødelagt og lekker.

Hva blir fettet brukt til?

Matavfall som sorteres ut i grønne poser blir biogass og biogjødsel. Biogassen kan benyttes som drivstoff mens biogjødselen brukes av jordbruket.

Matolje/-fett som leveres inn til gjenbruksstasjonene blir gjenvunnet til biodrivstoff.

Fakta om avløpsnettet

Tusenvis av kumlokk rundt om er kanskje det mest synlige tegnet på at noe skjer under bakken. Dette er inspeksjonsluker eller adkomstvei til en verden under gateplanet.

Rørsystemet inndeles gjerne i hovedledninger og stikkledninger. Hovedledningene tilhører Vann- og avløpsetaten i kommunen, og det er de som har ansvaret for drift og vedlikehold av disse. I Oslo er det 2200 km med avløpsledninger, i Bærum er det 530 km og i Asker er det 280 km.

Stikkledningene er ledninger fra hovedledningen i gata og inn til huset. Det er huseier som er ansvarlige for at stikkledningene fungerer, og huseier som må betale utgifter til legging og vedlikehold av disse ledningene.

Enkelte steder er det nødvendig å løfte avløpsvannet opp ved hjelp av pumping for å gi naturlig fall videre mot renseanleggene. Det er 82 pumpestasjoner for avløpsvann i Oslo, 70 i Bærum og 67 i Asker. Avløpsvannet føres via rør til et tunnelsystem, og videre til to store renseanlegg (ett i øst og ett i vest) hvor vannet blir renset før det slippes ut i Oslofjorden.

Både avløpsnettet, pumpestasjonene og renseanleggene får store problemer hvis det havner mye fett i avløpsvannet. Fettet fester seg som store klumper til rør, pumper og rister, slik at avløpssystemet ikke fungerer slik det skal. Vann- og avløpsetatene i de tre kommunene må bruke mye ressurser på å spyle og fjerne fettet for å holde systemet i gang. Matolje og -fett er avfall som ikke skal i avløpsnettet, fordi det skaper veldig mange kostbare problemer.

Derfor er det miljøvennlig, lønnsomt og fornuftig at du kaster fettet ditt riktig sted. Resten tar vi oss av.